Dette scriptet fant jeg på http://reconstructivism.net/

Det scriptet gjør er å simulere stramming av en duk med utgangspunkt i en gitt overfate. Du kan velge en overflate i Rhino og kjøre scriptet på denne. Du kan da f.eks velge at kantene på overflaten skal være fiksert i rommet (som en stålramme), og velge en “strekkfaktor” i hver av de to fiberretningene i “duken”. Da regner maskinen ut hvordan den nye (stramme) overflaten vil se ut. Resultatet blir enten en flat overflate (hvis kantene til den originale overflaten lå i samme plan), eller en dobbeltkrum, antiklastisk overflate med mindre areal enn den originale. Ideelt sett skal man ende opp med en minimal overflate med gjenomsnittskrumningen (mean curvature) 0 i ethvert punkt.

Jeg har lurt på om det var noe poeng i at min form skulle oppfylle kriteriene for en minimal overflate, og det er egentlig ikke et stort poeng i seg selv hvis ikke det rett og slett er den vakreste formen, eller om det har betydning for hvordan skallet vil kunne produseres. Jeg har tenkt at èn måte å produsere et slikt skall er å bygge stålrammer som “innrammer” deler av formen, og strekke duk eller latex over denne rammen for å oppnå den ønskede overflaten. Den stramme duken kunne gjøres stiv med epoxy (eller liknende), og deretter kunne man støpt glassfiber (eller liknende) oppå den stive formen. Til slutt kan man ta vekk stålrammen, og skallet kan være sin egen vekt (og vel så det). På denne måten vil man få noe tilnærmet en minimal overflate, og forholdet mellom form og produksjonsmåte vil være veldig tett.

Jeg har planer om å bygge en modell av en del av skallet mitt i stor skala på denne måten.

Leave a Reply